Helbredende lys

På Rigshospitalet Glostrup i København bestemte spesiallege Anders Sode West og kollegene hans seg for å evaluere effekten av naturalistisk, eller døgnrytmebasert belysning på pasienter etter slag som ble innlagt for rehabilitering: den første studien av sitt slag som undersøkte effekten av systematisk, sollysbasert lys på rekonvalesens hos pasienter. Enkelt sagt er «naturlig lys» kunstig lys som gjenskaper naturens egen rytme av mørke og lys. Det støtter også døgnrytmen vår: den menneskelige hjernens indre 24-timers klokke som veksler mellom søvnighet og våkenhet med jevne mellomrom.

Forutsigbarheten til den naturlige lysrytmen optimaliserer fysiologien, helsen og atferden vår. Men for de fleste av oss, som kanskje tilbringer så mye som 90 % av tiden innendørs, kan den naturlige døgnrytmen være i ubalanse.

Tilstrekkelig dagslys under moderne leveforhold er utfordrende nok. Men i et kontrollert miljø, som et sykehus eller rehabiliteringssenter, er det spesielt utfordrende å opprettholde en sunn døgnrytme, spesielt for langtidspasienter.

Så hva kan helseinstitusjoner gjøre for å skape et miljø som støtter en sunn biologisk rytme og reduserer komplikasjoner? Og på en større skala – hva kan alle våre interiører – fra hjem og arbeidsplasser til skoler og offentlige rom – gjøre for å kompensere for vår avstumpede tilknytning til naturen?

 

 

Belysning som etterligner naturen

 

For å støtte den naturlige døgnrytmen på best mulig måte, kopierer den naturalistiske innendørsbelysningen rytmen til sollys, og gjenskaper naturlige svingninger i mørke og lys (lux), farge (kelvin) og spektrum (bølgelengde).

«Hjernene våre leser av lyset for å anslå tidspunktet på dagen», sier Anders Sode West. «Det er derfor avgjørende å få riktig lys til riktig tid, slik at organene og hjernen kan akselerere eller bremse ned aktiviteten til riktig tid. Vi vet at alle cellene i kroppen er døgnrytmekontrollerte – og at 10–15 % av genene våre styres direkte av hovedklokken i hjernens hypotalamus. Og vi vet at en forstyrret døgnrytme forbindes med blant annet endokrinologiske forstyrrelser (for eksempel type 2-diabetes), kognitiv svikt, søvnproblemer, depresjon og kreft.»

Forskningsbasert lysdesign

 

Når vi ser på designendringene i helsesektoren, er det verdt å merke seg at selv om døgnbelysning kan være den optimale løsningen, er det fortsatt mye som taler for å jobbe med den dekorative belysningen vi har til rådighet. Det er tross alt ikke bare lyset i seg selv som betyr noe, men også formen den leveres i. PH-vegglampene som nylig ble installert i korridorene på et sykehus i Esbjerg i Danmark, har for eksempel gitt lokalet en varme som er et velkomment avbrekk fra tradisjonell, sterk takbelysning.

På Frederiksberg sykehus i København har Louis Poulsen bidratt med belysning til testrom som er utformet for å hjelpe pasientene med å komme seg raskere, og for å skape et mer komfortabelt miljø for pasienter, personale og besøkende. Disse LP Circle-armaturene er designet av KHR Architecture og er Kelvin-justerbare med integrert ventilasjon. Med mer dagslys, døgnbelysning, et mer pasientvennlig fargevalg og enkeltpasientrom håper designteamet å ikke bare forbedre atmosfæren, men også resultatene. I Seinäjokim i Finland har Louis Poulsen vært engasjert i et annet prosjekt der Kelvin-justerbare LP Circle-armaturer er installert på intensivavdelinger for å fremskynde pasientrehabiliteringen.

Det finnes mange andre eksempler på pasientvennlig belysning. Et forskerteam ved Bispebjerg Hospital i København undersøker lysets effekt på depressive pasienter, og har installert naturalistisk belysning ved psykiatrisk avdeling. St. Augustinus Memory Centre i Neuss i Tyskland har eksperimentert med menneskesentrisk belysning for å hjelpe pasienter med demens. I USA, på Mount Sinai Health System i New York City testes det i en klinisk studie om klarere morgenlys i kreftpasientrommene kan redusere tretthet og depresjon. Og på den pediatriske intensivavdelingen ved University of Minnesota Masonic Children's Hospital etterligner belysningen dagslys for å redusere forstyrrelser i de unge pasientenes døgnrytme.

Spesiallege Wests visjon om at «fremtidens lys skal reflektere tiden på dagen» kan være nærmere enn vi innser – og ikke bare innen helsevesenet. Hvis en pasient kan dra hjem tidligere, og i en bedre tilstand, takket være det kunstige lyset på sykehusrommet, kan man forestille seg fordelen med slik belysning kan gi et helt samfunn som tilbringer mye mer tid innendørs enn naturen hadde planlagt. Døgnrytmelys er selvsagt ikke en løsning på alt. Men alle tegn peker på at det er en viktig komponent, ikke bare på veien til rehabilitering, men også i vår generelle streben etter lykke og velvære.