På Rigshospitalet Glostrup i København bestemte spesiallege Anders Sode West og kollegene hans seg for å evaluere effekten av naturalistisk, eller døgnrytmebasert belysning på pasienter etter slag som ble innlagt for rehabilitering: den første studien av sitt slag som undersøkte effekten av systematisk, sollysbasert lys på rekonvalesens hos pasienter. Enkelt sagt er «naturlig lys» kunstig lys som gjenskaper naturens egen rytme av mørke og lys. Det støtter også døgnrytmen vår: den menneskelige hjernens indre 24-timers klokke som veksler mellom søvnighet og våkenhet med jevne mellomrom.
Forutsigbarheten til den naturlige lysrytmen optimaliserer fysiologien, helsen og atferden vår. Men for de fleste av oss, som kanskje tilbringer så mye som 90 % av tiden innendørs, kan den naturlige døgnrytmen være i ubalanse.
Tilstrekkelig dagslys under moderne leveforhold er utfordrende nok. Men i et kontrollert miljø, som et sykehus eller rehabiliteringssenter, er det spesielt utfordrende å opprettholde en sunn døgnrytme, spesielt for langtidspasienter.
Så hva kan helseinstitusjoner gjøre for å skape et miljø som støtter en sunn biologisk rytme og reduserer komplikasjoner? Og på en større skala – hva kan alle våre interiører – fra hjem og arbeidsplasser til skoler og offentlige rom – gjøre for å kompensere for vår avstumpede tilknytning til naturen?

Belysning som etterligner naturen
For å støtte den naturlige døgnrytmen på best mulig måte, kopierer den naturalistiske innendørsbelysningen rytmen til sollys, og gjenskaper naturlige svingninger i mørke og lys (lux), farge (kelvin) og spektrum (bølgelengde).
«Hjernene våre leser av lyset for å anslå tidspunktet på dagen», sier Anders Sode West. «Det er derfor avgjørende å få riktig lys til riktig tid, slik at organene og hjernen kan akselerere eller bremse ned aktiviteten til riktig tid. Vi vet at alle cellene i kroppen er døgnrytmekontrollerte – og at 10–15 % av genene våre styres direkte av hovedklokken i hjernens hypotalamus. Og vi vet at en forstyrret døgnrytme forbindes med blant annet endokrinologiske forstyrrelser (for eksempel type 2-diabetes), kognitiv svikt, søvnproblemer, depresjon og kreft.»